Klær skal være hele, rene og pene. Men ødelagte klær skal også sorteres har jeg fanget opp, klær skal uansett ikke gå som restavfall hørt på en informasjonsvideo (ikke fra NGR) Er det mottaksordning for dette, hvis ja: hvordan merkes?

Klær kan leveres som restavfall, men levering til Fretex er som regel en bedre løsning.

NGR tar imot klær og tekstiler på alle våre mottak, og leverer dette videre til Fretex i Trondheim. NGR sorterer ikke tekstiler før videresending. Klær skal være reine, med trenger ikke være helt nye eller «pene». Fretex sortere alt de får inn, og klær med skader blir i stor grad sydd om eller på annen måte gjort om til salgbare produkter. 

Fretex driver om lag 50 butikker i Norge med en omsetning på 190 millioner kroner. Fretex er også en av Norges største arbeidsmarkedsbedrifter. I 2016 fikk 574 personer fast jobb gjennom diverse program, og vel 60 personer tok fatt på utdanning. Ved å levere klær til Fretex støtter vi alle opp om denne gode virksomheten. Årsmeldingen til Fretex finnes på nett, og den gir mye god informasjon.

Kva skjer om plastemballasje ikkje er sortert rett? Går heile storsekken til forbrenning som restavfall?

Sekker med husholdningsplast blir ikke sortert eller bearbeidet av NGR, men blir sendt videre til et mottak for pressing i store bunter. Så transporteres buntene med vogntog og tog til større mottak (for tiden i Nord-Tyskland) og sortering i automatiske sorteringsanlegg. Her blir plast sortert i 5-6 forskjellige kvaliteter, som så sendes videre som råstoff i gjenvinningsfabrikker. Plast som ikke kan gjenvinnes, plast som er skitten eller ikke holder tilstrekkelig kvalitet, blir sortert ut og sendt til forbrenning.

Jeg antar at spørsmålet gjelder krystall i kjeglene for glass- og metallemballasje. Noen typer glass, f.eks glass i vedovner og peis, ildfaste former og krystallglass skaper store problemer i glassverkene og må i størst mulig grad sorteres ut.  

Krystall i avfall som skal til forbrenning er mindre problematisk.

Har vi mottaksordning for alt det som er overkryssa på brosjyra for plastsortering ? Eller går det meste med som restavfall? Om svaret er ja på ett eller fleire punkt, hva gjeld det for og vil vi etter kvart få ei sorteringsordning og her?

NGR har etablert mottak av plastemballasje fra bedrifter på våre miljøstasjoner. Det er stort sett kanner som kan leveres her. Andre typer plastavfall, f.eks hagestoler, presenninger, leker og CD’er inneholder ofte stoff som gjør det vanskelig å materialgjenvinne plasten. F.eks kan hvite hagestoler inneholde en betydelig mengde gips. Slikt avfall må derfor sorteres til forbrenning.  

Det går greit om det er igjen en liten film med fett på emballasjen. Men matrester må bort, og emballasje som er sterkt tilgriset (kjøtt med marinade, flasker med saus, bokser med potetsalat, o.l) må enten rengjøres eller sorteres til forbrenning. 

Bruk av varmt vann fra springen anbefales ikke, fordi det forringer miljøregnskapet. Men dersom man likevel skal vaske opp manuelt, så kan man ta slik emballasje til slutt. Likeså kan man bruke varmt vann fra koking av poteter og grønnsaker.

Det er svært viktig at emballasjen er rein, og er man i tvil om den er rein nok så er det bedre at den sorteres til forbrenning.

Nedbrytbar plast skaper mange problemer i gjenvinningen, og skal ikke sorteres som plast. Problemet er at man som regel ikke vet om plasten er nedbrytbar. 

Dersom du har informasjon som forteller at plasten er nedbrytbar, så sorteres den som restavfall. Nedbrytbar plast som kommer med i plastsekken blir sortert ut ved mottakene i Tyskland.

Sist NGR var på besøk fekk de spørsmål om kvifor vi ikkje hadde plastikksortering og svaret da var at det ikkje lønte seg - korkje økonomisk eller miljømessig. Kva har endra seg no?

Forutsetningen er stort sett de samme, med unntak av at myndighetene sannsynligvis vil gi et pålegg om kildesortering av plast. 

Tall fra forskning forteller at gjenvinning av 1 kg plast sparer uttak av 2 kg råolje og utslipp av 2 kg CO2-ekvivalenter. Dette er gjennomsnittstall. I vår region er det store avstander og relativt lite avfall, og det er derfor grunn til å tro at vi ligger noe under gjennomsnittet når det gjelder miljøeffekt.

Selskapet står ovanfor større investeringar - i kva grad vuderer de sjølve miljøhensyn ved innkjøp av utstyr? (Blir det el-søppelbil?!)

Renovasjonsbiler på strøm ligger nok noe fram i tid, men jeg er ikke i tvil om at det kommer. Utviklingen når det gjelder batteriteknologi blir avgjørende her. Gassdrift ble vurdert ved investeringer i biler, men her mangler det infrastruktur og kostnadene ble dermed urimelig høye. Ved innkjøp av nye biler har vi stilt miljøkrav, bl.a. at bilene skal ha siste generasjon motorer (Euro6) for minst mulig utslipp. Dette kravet gjelder også for konkurranseutsatt utkjøring av restavfall. 

Vi stiller også krav om miljøsertifiseringer der det er mulig ved andre innkjøp.

Er det nokon gong motsetningar for dykk mellom å få størst mogleg omsetting for bedrifta og det å få minst mogleg miljø-og klimabelastning? Som feks: Har de eit mål for mengde restavfall ila eit år? I så fall: i kva perspektiv er det målet sett? (Mykje restavfall for å ha mykje å gjere eller lite restavfall for å unngå utslepp?)

I utgangspunktet har ikke NGR som mål å ha størst mulig omsetning. NGR sin primære rolle er å utføre husholdningsrenovasjon som våre eierkommuner er pålagt å ha etter loven. 

Så har NGR også engasjert seg i bedriftsmarkedet. Begrunnelsen er at vi ønsker å gi et tilbud til bedrifter, og at vi ser at vi kan oppnå kostnadsgevinster for begge kundegruppene. Dette gjelder både ved å hente husholdning- og bedriftsavfall på samme rute, og at bedrifter kan nytte tilbudet på miljøstasjonene. 

NGR styrer ikke hvor store avfallsmengder som blir produsert, men kan i noen grad bestemme hvor stor mengder som skal gå til materialgjenvinning og hvor store mengder som går til energigjenvinning. Ved å innføre kildesortering av husholdningsplast og bedre ordninger for papir håper vi å kunne sortere ut 300-400 tonn mer avfall til materialgjenvinning.

Gjenbruk og redesign er på mota - merkar de noko til desse trendane her i distrisket med t.d auka handel/trafikk på bruktbutikkane? Tenkjer det at det ligg meir potensial i bruktbutikkane på den måten at ting som er i orden i stor grad blir kasta?

Ja, vi merker økt fokus på miljø, herunder også på gjenbruk og avfallsminimering.  Generelt virker det som den yngre generasjonen er mer opptatt av miljøsaken. 

Bruktbutikkene i Nord-Gudbrandsdal drives av andre organisasjoner. 

Korleis arbeider de med informasjon til abonnentar kring både om den nye plastikksorteringa og eksisterande renovasjonsordningar? Jobbar de noko mot andre enn abonnentane, skule t.d?

NGR sender hvert år ut en kalender til alle husstander med informasjon om henteruter, sortering, åpningstider på miljøstasjonene, mm for det kommende året. Vi har også sendt ut informasjon om ny kildesortering av plast til alle husstander. NGR har egne nettsider for å kommuniserer med kunder og andre interesserte. Nettsider og sosiale medier overtar etter hvert for annonser og annen utsendt info. 

Skoler og barnehager er ofte på besøk på miljøstasjonene våre, noe som vi synes er veldig artig.

Det vil alltid bli en avveining mellom kostnader og tilgjengelighet. NGR driver 6 miljøstasjoner i kommunene, og snart kommer det èn til. Vi har relativt få innbyggere ( og tallet er stadig minkende) å fordele kostnadene på, så en utvidelse av åpningstidene vil medføre økte renovasjonsgebyrer. NGR har i dag kostnader på over 8 millioner kroner med drift av miljøstasjonene, og i tillegg kommer kommunene sine utgifter. Det er kommunene som eier mottakene, og som investerer i faste anlegg.

Våre åpningstider er likevel oppe til vurdering fra tid til annen. Vi prøver å legge til rette med ekstra åpningsdager ved spesielle behov, f.eks om våren når det skal ryddes. 

Husk også på at man står fritt til å bruke miljøstasjonene i andre kommuner. I Ottadalen er èn av stasjonene åpne alle dager unntatt mandag. 

Det er selvsagt mulig, men det vil bli en mer kostbar ordning for abonnentene. Selvbetjente returpunkt for papir har fungert svært godt i Lesja og Dovre, det er en rimelig ordning for innbyggere, og det er tilgjengelig hele døgnet. Et slikt servicepunkt kan også nyttes av hytteeiere.

Vanlige stålcontainere er en rimelig, praktisk og fleksibel måte å samle opp avfall på. Containere er enkle å transportere, og det er enkelt og raskt å sette ut en container der det oppstår behov. 

Vi finner ikke gode miljømessige eller økonomiske argumenter for å anbefale nedgravede tanker framfor vanlige stålcontainere. Fordelen med nedgravde tanker er først og fremst knyttet til det estetiske, men tankene krever også vedlikehold for å framstå som «pene». 

Nedgravde tanker kan være plassbesparende i og med at en del av konstruksjonen ligger under bakken. Dette kan være et viktig poeng i tettbygd strøk med høy arealutnyttelse, men vil normalt være mindre viktig i hytteområder i Norddalen.

Investeringskostnadene med nedgravde tanker blir 2-3 ganger så høye som ved å velge stålcontainere, avhengig av terrengforhold og andre lokale forhold. Kostnadene med tømming blir også høyere enn for vanlige containere. Dette skyldes at man må investere i ei kran på komprimatorbilen. Vi ser at nedgravde løsninger blir innført enkelte steder, så en av NGR sine nye biler er utstyrt med kran.

Høye anleggskostnader og relativt liten kapasitet pr tank gjør det naturlig å samle flere nedgravde tanker i et større returpunkt.  Containere står gjerne spredt omkring i hytteområder. Som regel velger man da å anlegge et mottak med høy standard, d.v.s med opparbeidet trafikkareal rundt tankene, belysning, infoskilt, kameraovervåkning, mm. Slike returpunkt med høy kvalitet blir godt mottatt av brukerne. 

Men det er også mulig å lage slike returpunkt med stålcontainere.

NGR bruker sekk til restavfall fordi vi mener det er en enkel, fleksibel og hygienisk ordning for innbyggerne. Har man lite avfall i en periode, kan man spare sekker ved å la være å sette ut sekken til henting. Likeså er det enkelt å kjøpe til ekstra sekker i perioder der man har mye avfall. Med sekker slipper man vask av dunker, vedlikehold, dunker som snør ned på hentedagen, mm. 

Sekk er også en vesentlig rimeligere ordning for abonnentene fordi henting av sekker går mye raskere enn tømming av dunker. Vi får også merkostnader til vedlikehold og administrasjon der vi bruker dunk.

Dunk har en fordel med at den beskytter avfallet der man er utsatt for skadedyr. For sekker bruker vi sekkestativ til dette formålet. Dunk vil også være en fordel for renovatørene, da man sparer mange tunge løft.